Gullår for laksen!

FOR ETT ÅR SIDEN HOLDT VERDEN pusten. Finanskrisen lå som en klam hånd over alt. Ville den sende verden ut i et økonomisk ragnarok uten historisk sidestykke, eller ville de gigantiske redningspakkene virke? Her hjemme regnet de fleste med at Norge kom til å klare seg relativt bra. Regnet pr. innbygger hadde ingen land større krisepakker enn oss. I fiskerinæringen trodde man også at det meste ville ordne seg. God og helserik mat er ikke det første som blir rammet i økonomiske nedgangstider. Men at 2009 ville bli et tøft år, var nok de fleste innstilt på.
I disse dager kan vi sette sluttstrek. Totalt sett, og ut fra forventningene i desember 2008, ble året som nå går i graven helt fantastisk for norsk fiskeri- og havbruksnæring. Eksportverdien av sjømat økte med 15 prosent, og nådde så vidt 45 milliarder kroner — fem milliarder mer enn i 2008. Det er nesten så vi må knipe oss i armen. I en næring hvor det i alle fall ikke ble flere å dele på, håvet vi inn penger som aldri før. Det hadde gitt store odds for ett år siden.
Men bak sluttsummen skjuler det seg som vanlig store variasjoner. Så lenge vi har jobbet i næringen, og det begynner å bli noen år, kan vi knapt erindre at alle piler har pekt samme vei samtidig. Det går opp og ned i fiskerinæringen, og den som ikke kan leve med det, må finne seg noe annet å gjøre.
For norske lakseoppdrettere har det bare gått opp. Mange fryktet at laksen ville bli et av de fiskeslagene som merket finanskrisen best. Laks er jo fortsatt en populær rett på restaurantbordene, og i økonomiske nedgangstider er det ofte utelivet som får svi mest.
Men slik gikk det ikke. 2009 blir historiens desidert beste lakseår. Vi har eksportert godt over 800.000 tonn laks, regnet i rund vekt — 18 prosent mer enn i 2008. Snittprisen er 14 prosent høyere. Eksportverdien har passert 23 milliarder kroner. Var det ikke for lakselusa, kan champagnen flomme når lakseoppdretterne feirer nyttår. Teksten på forsiden sier alt: Gullår for laksen!
Pelagisk sektor lå også lenge an til å gjøre det knallbra. Men da EU uten varsel stengte makrellfisket i sin sone for norske fiskebåter, datt litt av bunnen ut. 70.000 tonn makrell representerer tross alt en eksportverdi på over 700 millioner kroner, og det svir. At dette kommer som «ekstra-kvote» i 2010 er så sin sak. Inntektstapet må bokføres i år, og rammer først og fremst de båtene som ikke rakk å fiske sin makrellkvote. Men alt i alt kan pelagisk sektor på sjø og land likevel si seg godt fornøyd med året som ligger bak oss.

DET KAN IKKE TORSKEFISKERNE i Nord-Norge. Kvoteøkning er vel og bra, men når torskeprisen til fisker faller med 32 prosent og førstehåndsverdien med 650 millioner kroner, er det ingen som drikker boblevann. Alt i alt landet fiskerne i Nord-Norge bunn­fisk og skalldyr for vel 4 milliarder kroner i 2009, nærmere 800 millioner mindre enn i 2008. Vi snakker om et inntektstap på sviende 20 prosent.
Saltfisk- og tørrfiskprodusentene har heller ingen grunn til å juble. Mange av dem har tapt — eller kommer til å tape — mye penger på produksjonen i 2009. I klippfisksektoren er situasjonen litt ymse. Klippfisk av torsk og lange har et prisfall på rundt 20 prosent, mens klippfisk av sei faktisk har gått opp 10 prosent i pris. Om vi skal trekke frem noe positivt fra torskesektoren må det være at produsentenes marginer har utviklet seg svært positivt de siste 8 månedene. Ifølge en undersøkelse foretatt av Nofima er de i dag bedre enn på mange år. Det kan vi f.eks. illustrere ved å nevne at eksportprisene for fryst og fersk filét av torsk har falt med henholdsvis 20 og 23 prosent, mens førstehåndsprisen for torsk som nevnt over har falt med 32 prosent.
De som har hatt det aller verst i 2009, og som vi skrev om i forrige nummer, er torskeoppdretterne. Dronning Elisabeth sukket i sin tid «annus horribilis». Det blir som flau bris å sammenligne med hva norske torskeoppdrettere har opplevd i 2009. Flere av de ledende aktørene har gått konkurs, og regnskapene vil vise at mange hundre millioner kroner har gått tapt. Alt tyder på at den storstilte satsingen på torskeoppdrett i 2006 og 2007 kom for tidlig.

I MEDIA LIKER VI Å SKRIVE om alle andre. Hvordan kom vi så selv ut av finanskriseåret 2009? Som i fiskeri- og havbruksnæringen er svaret avhengig av hvem du spør. Generelt synes det som om små og lokale har klart seg bedre enn store og landsdekkende. Ukebladene og storavisene har hatt det verst. Fagpressen har heldigvis noe bedre tall å vise til enn mange av de andre mediekanalene. Men felles for alle er en klar nedgang i annonseinntektene. Samlet sett hadde media-Norge et fall i annonse- og reklameinntekter på 16-17 prosent i 2009. Fagpressen slapp unna med rundt 10. Men også i fagpressen er det store forskjeller. Titler innenfor varehandel og hotell kan faktisk vise til en liten vekst, mens titler innenfor transport har mistet halvparten av annonseinntektene. Fagblader med industriell retning har tapt opp mot en fjerdedel av inntektene.
Fiskeripressen domineres av Intrafish Media AS, som eier både nettavisen Intrafish og «FiskeribladetFiskaren». Begge har kraftig nedgang i annonsesalget i 2009. «FiskeribladetFiskaren» har etter sigende mistet hver tredje annonsekrone, hvilket må sies å være dramatisk. Også «Norsk Fiskerinæring» har fått føle at annonsekronene sitter lenger inne. Vi må konstatere en svikt i annonsesalget på ganske nøyaktig 11,6 prosent, og det skyldes i alle fall ikke mindre innsats.
Vi skal ikke påstå at finanskrisen har skylden, men i 2009 forsvant «Fisk, Industri & Marked» som eget blad. Mange er opptatt av den sterke struktureringen i fiskeri- og havbruksnæringen. Den har i aller høyeste grad også rammet fiskeripressen. For 10 år siden besto denne av avisene «Fiskaren» og «Fiskeribladet», samt tidsskriftene «Norsk Fiskeoppdrett», «Fiskerimagasinet», «Fisk, Industri & Marked», «Norsk Sjømat», «Kystmagasinet», «Nordisk Aqua & Fiskeriblad», «Havbruk», «Fiskets Gang» og «Norsk Fiskerinæring» — i alt 11 publikasjoner. I dag er bare fem igjen. Og selv det er kanskje et par for mye.
Men nå er 2009 historie. I «Norsk Fiskerinæring» retter vi blikket mot et år fullt av muligheter. De fleste økonomiske makroindekser peker rett vei, kvotesituasjonen i Norge er minst like god i 2010 som i 2009, lakselusa skal vi helt sikkert klare å ta knekken på og etterspørselen etter norsk sjømat er sterk som aldri før. Forhåpentligvis vil også annonsekronene sitte litt løsere når vi tar fatt på det nye tiåret. Og uansett skal vi jobbe enda hardere for å lage et blad du kan glede deg til og ha lyst til å lese. Riktig Godt Nytt År!