| |
Lysende fremtidsutsikter
Å handle på Børsen
er et sjansespill. Sålenge verdensøkonomien utvikler seg positivt —
og det har den stort sett gjort de siste 50-60 årene, er det riktignok
flere vinnere enn tapere. Men å spekulere i aksjer er minst like risikofylt
som å spille Lotto. De børsnoterte selskapenes resultater og dagsform
er selvsagt viktig, men tro ikke at det holder å studere regnskaper.
Psykologi, forventninger, bjellesauer, rentenivå, oljepriser, amerikanske
boliglån, naturkatastrofer og terrorisme er bare toppen av det isfjellet
som bestemmer om aksjekurser går opp eller ned.
Noen vil si det hjelper med bransjekunnskaper, og det er kanskje riktig.
I så fall må nok redaktøren av «Norsk Fiskerinæring» lære seg mer om
fisk og havbruk. Våre forsøk på å spå kursutviklingen i fiskeriselskapene
på Oslo Børs har ikke vært noen suksess, for å si det forsiktig. Vi
sliter med å forstå børsens psykologi. Det begynte alt i 1985 da Jacob
Stolt Nielsen tok Sea-Farm på Børs. Gode venner ville vite om fiskeoppdrett
og Sea-Farm kunne være noe å satse på. Vi svarte naturlig nok ja. Det
var et særdeles dårlig råd på det tidspunktet, og de som kjøpte aksjer
tapte masse. Siden har vi voktet oss vel både for å råde andre og for
å investere selv i fiskeriselskaper. Det siste mest av prinsipielle
årsaker. Et fiskeriøkonomisk tidsskrift bør ikke eie aksjer i selskaper
det kan bli aktuelt å skrive om.
Men vi har selvfølgelig gjort oss våre tanker om hvordan kursene vil
utvikle seg. Da Pan Fish falt under 20 kroner i januar 2003, var vi
f.eks. temmelig sikre på at bunnen var nådd. To måneder senere var kursen
4 kroner og i mai 2005 1 krone!
Aksjekurser er først og fremst betinget av fremtidig inntjening. Det
skader selvsagt ikke at et selskap kan vise til gode resultater gjennom
mange år, men det er kommende overskudd som teller. Derfor har gjerne
de beste aksjemeglerne en nådegitt evne til å argumentere overbevisende
og med entusiasme. Av og til er det nesten utrolig hvordan de klarer
å hause opp en ide. Før IT-boblen sprakk kunne de mest fantasifulle
prosjekter være verdsatt til flere hundre millioner kroner, ja endog
milliarder. Og for å holde oss til «vår» bransje, var prisingen av Aker
BioMarine til 5-6 milliarder kroner mest et resultat av kløktige meglertunger.
I 2006 visste man jo knapt om det var mulig å fiske krill på en lønnsom
måte, langt mindre hva man kunne lage av den.
Studer nøye kurven
på forsiden av dette bladet. Den viser aksjeindeksen til de 12 fiskeriselskapene
på Oslo Børs i 2007. Ifjor høst — fra august til desember — stupte indeksen
nesten ut av siden. Papirverdier for over 20 milliarder kroner forsvant
opp i røyk. Fra toppunktet i april til bunnpunktet i slutten av november
ble verdien av fiskeriselskapene nesten halvert. Mens hovedindeksen
steg med 12 prosent i 2007, falt fiskeriindeksen med 20. Fjoråret ble
med andre ord et fryktelig år for mange av dem som investerte sine penger
i fiskerisektoren. Gjett om de har forbannet fisk og havbruk opp og
ned! Det gjelder særlig de som satset på Marine Harvest og John Fredriksen.
Aksjeanalytikerne har sikkert sine gode forklaringer. Lakseprisen falt
jo med 4-5 kroner i løpet av året, det var mange utbrudd av PD på laks
(pankreassykdom), «Saga Sea» fisket ikke like mye krill som forventet
og prisene på fiskemel falt fra 1150 til 830 dollar pr. tonn.
Vi skal ikke gå ekspertene i rette. Spillet på Oslo Børs har vi som
nevnt aldri helt skjønt. Det er mulig at fremtiden til fiskeri- og havbruksnæringen
fortoner seg atskillig dystrere i dag enn for ett år siden for de som
er aktive på børsen. For egen del gjør den overhode ikke det. 2007 var
tidenes torskeår i næringen, vi eksporterte laks for mer penger enn
noen gang og det var også økning i eksporten av pelagisk fisk. 2007
var kort og godt et knallår for fisk og havbruk. Og det kommer helt
sikkert flere. Vi er riktignok litt bekymret for utviklingen i laksenæringen
de neste par årene, men bortsett fra at lakseprisene sannsynligvis vil
falle i 2008 og 2009, må vi nesten bruke solbriller for ikke å bli blendet
av de gode fremtidsutsiktene. Mange av våre viktigste fiskebestander
er i god forfatning, det forskes og utvikles nye arter i oppdrett som
aldri før og forbrukerne i våre største markeder skriker etter mer fisk
og sjømat. Mens Europas egentilførsel av fisk risikerer å bli halvert
de neste 15-20 årene, ligger alt til rette for vekst i Norge. Strukturpolitikken
har gitt gode resultater og vil gi svært god lønnsomhet i den tradisjonelle
delen av næringen, både på sjø og land. At også norsk fiskeoppdrett
har en lysende fremtid er vi overhode ikke i tvil om.
På denne bakgrunn blir den blodrøde fiskerihøsten på Oslo Børs en liten
parantes i historien. Den forteller bare om kortsiktige spekulanter
som ikke evner — eller ønsker — å se lenger enn til neste krusning på
overflaten. Vi har sluttet å gi aksjeråd. Men en ting er vi hellig overbevist
om; den som er på jakt etter en bransje med fremtiden på sin side og
evne til å skape store over-skudd, bør satse på fisk og sjømat. Forøvrig
ønskes leserne et fortsatt Godt Nytt År.
|
|
