North Atlantic Seafood Conference

OLE-EIRIK LERØY VAR DER. Geir Isaksen, Yngve Myhre og Paul Birger Torgnes. Likeledes Arne Møgster, Helge Midttun, Per Grieg og Sverre Søraa. Rolf Domstein var ordstyrer og «storbonden» selv — Atle Eide, var også innom i løpet av kvelden. Kort sagt hele toppskiktet i norsk fiskeri- og havbruksnæring.
Blant de nesten 400 i salen så vi folk fra alle de store fiskeribankene, meglerhusene og advokatfirmaene. Toppsjefer fra Young’s Bluecrest, Icelandic Group, A. Jespersen og HB Grandi — noen av Europas største fiskeriselskaper, hadde også tatt turen. North Atlantic Seafood Conference 2007 ble en suksess.
To ting slo oss.
Den ene har vært en tendens lenge. De store blir stadig større. I år skal Marine Harvest produsere godt over 400.000 tonn laks alene. Det er nesten like mye som resten av norsk oppdrettsnæring tilsammen. Og vi leer knapt på øyenbrynet. Austevoll Havfiske er blitt hovedaksjonær i Lerøy. Det skaper en konstellasjon i den tradisjonelle delen av næringen som nærmer seg 10 milliarder kroner i årlig omsetning. Konferansen på Lillestrøm i slutten av februar markerte sterkere enn noen gang før hvor dominerende de store aktørene faktisk er blitt — og ikke minst, hvilke ambis-joner de har om å dominere mer. Den ene konsernsjefen etter den andre hadde i realiteten bare ett budskap; vi skal bli større. Det er hovedinntrykket vi sitter igjen med etter de to møteda-gene. Steinar Eliassen, initiativtaker til Fiskekjøpernes Foren-ing, satt rett bak oss. Han kan neppe ha likt mye av det som ble sagt fra talerstolen.
Det vi merket oss med størst interesse er hvor mye de store oppdrettsselskapene skal øke produksjonen. Lenge var det god latin i oppdrettsnæringen å understreke måtehold. Bransjen hadde smertelig fått erfare konsekvensene av for rask vekst. Enten er dette glemt, eller så er den kortsiktige jakten på høyere aksje-kurser så viktig at alt annet kommer i skyggen. På Lillestrøm sloss nærmest konsernsjefene om hvem som skal øke produksjonen mest de neste par-tre årene. Er det ett budskap aksjeanalytikere og investorer liker, er det jo nettopp vekst.
Med tanke på laksemarkedet i 2009 og 2010 ble vi ikke beroliget.

REIDAR NILSEN VAR IKKE på Lillestrøm. Det var det andre som slo oss. Heller ikke Robert Hansen eller Inge Halstensen. Jentene i «Kysten til Kamp» glimret også med sitt fravær, og vi så ingen stortingsrepresentanter eller kystordførere. Ikke engang Steinar Bastesen var til stede. De burde ha vært der. Om ikke annet for å få et lite innblikk i en verden som til nå har vært relativt fjern for kystens folk. Men det er altså en verden som får stadig større makt over det som skjer i fiskeri- og havbruksnæringen, enten man liker det eller ikke. For egen del reiste vi faktisk fra Lillestrøm med en slags endelig erkjennelse av at Landsmøtet i Norges Fiskarlag og årsmøtene i FHL havbruk og FHL Industri & eksport ikke lenger er de sentrale møteplassene i næringen.
Men kanskje følte vi oss bare bortkommen blant alt pengefolket. Kanhende ble den ene firmapresentasjonen etter den andre gjennom-syret av vekstambisjoner litt for tung kost. Vekst betyr jo som regel færre og større, og for egen del synes vi strukturprosessen har løpt mer enn raskt nok de siste 10 årene.
På den andre siden, og det hører også med, er det selvsagt befri-ende å treffe så mange bedriftsledere proppfulle av pågangsmot, entusiasme og vilje til nytenking. Særlig det siste har ikke alltid vært et kjennetegn på fiskerinæringen. Det er flott at så mange virkelig har tro på og vil investere i fiskeri og havbruk. Det kan ikke understrekes nok. Vi merket oss spesielt det glo-bale perspektivet. Internasjonalisering har muligens vært et fremmedord i bransjen, men er det definitivt ikke lenger. Alle de store aktørene i fiskerinæringen ser i dag ut i verden når de planlegger fremtiden. Det er ikke rart. Omsetter man for 5 eller 10 milliarder kroner pr. år er det begrenset hvor mye større man kan bli i Norge.
Over påske skal Stortinget bli enig om ny strukturpolitikk for flåten, og i oktober skal Landsmøtet i Fiskarlaget diskutere ressursfordelingen. For å være ærlig tror vi de fleste av delta-kerne på North Atlantic Seafood Conference gir litt blaffen i det. Resonnementet er enkelt. Over tid må fiskeripolitikken i Norge tilpasses utviklingen internasjonalt, og i mellomtiden kan man vokse ute. Da vil nok mange heller lese intervjuet med Sigurd Teige i dette nummeret av bladet med interesse. Teige foreslår å nedlegge Fiskeridepartementet og la Næringsdepartementet styre utviklingen i fiskeri- og havbruksnæringen. Han vil også oppheve Deltakerloven. Det vil ganske sikkert korte ned ventetiden.