Nå overtar juristene

HVA KOMMER SÅ Helga til å gjøre?
Med tre unntak er alt grei skuring. Gjør det flertallet på 11 foreslår. Men unntakene er ikke å kimse av. Først må hun bestemme seg for om det skal innføres strukturkvoter i flåten fra 11 til 15 meter. Før Stortingsvalget i 2005 sa Lars Peder Brekk at dette var totalt uaktuelt dersom Senterpartiet kom i regjeringen. I Strukturutvalget gikk likevel Sigurd Larsen, partiets mann, inn for dette. Dersom Helga velger å følge flertallet, vil Senterpartiet selvsagt forsøke å bortforklare valgløftet med at denne strukturordningen kun skal gjelde for fartøy mellom 11 og 15 meter, ikke 10 og 15, som det var snakk om før valget. Men det lyder fryktelig hult i våre ører. Om Helga følger utvalgets forslag kjører hun over Lars Peder Brekk som en dampveivals. Hun får selvsagt også et problem med alle dem som har posisjonert seg med båter mellom 10 og 11 meter, og som faller utenom. Men den kritikken kan hun leve med.
Spørsmålet om strukturkvoter for fartøy mellom 11 og 15 meter kan imidlertid ikke vurderes isolert. Strukturpolitikken er en total-pakke, og den pakken kan ikke ende opp med at regjeringen samlet sett faktisk utvider dagens strukturordninger. Det har jo alle de tre regjeringspartiene høytidelig lovet at de ikke skal. Svein Ludvigsen og Høyre gikk for langt. Nå må foten settes ned og retningen endres. Strukturpolitikken for fartøy under 15 meter henger derfor nøye sammen med spørsmålet om tidsbegrensning eller ikke for strukturkvotene i flåten over 15 meter.
I utgangspunktet er vi ikke et sekund i tvil om at Helga gjerne vil gjøre disse kvotene tidsbegrenset, og aller helst reversere den ordningen Svein Ludvigsen innførte i mars 2005. Men da stikker hun hodet inn i et juridisk vepsebol, som ingen i øyeblikket har den fulle oversikten over. En sak er å reversere ordningen for fartøy som konverterte enhetskvoter til tidsuavgrensede strukturkvoter. Disse kan få igjen den kvoteandelen de måtte gi fra seg for å gjøre resten av kvoten tidsuavgrenset, og kan neppe dokumentere økonomisk tap. Enkelte unntak finnes, men de kan man nok klare å løse. Noe ganske annet gjelder dem som kjøpte kvoter under den forutsetning at de var tidsuavgrenset. Det gjelder f.eks. Aker Seafoods, som i slutten av mars 2005 kjøpte West-Fish Aarsæther med 10 trålkonsesjoner for over 700 millioner kroner. Om regjeringen nå gjør disse kvotene tidsbegrenset, klasker Aker Seafoods et saftig erstatningskrav på bordet til Helga Pedersen. Mange andre rederier vil gjøre det samme. Fiskebåtredernes Forbund har for lengst vært på «safari» blant Norges største advokatfirma for å finne ut hvilket selskap som har de beste argumentene for et eventuelt erstatningssøksmål.
Før «prislappen» på å reversere dagens tidsuavgrensede strukturkvoter er kjent, er det umulig å si hva regjeringen gjør. Om Finansministeren kommer til at det blir for dyrt, kan vi få en reversering «light», dvs. at nye strukturkvoter fra og med 1. januar 2007 gjøres tidsbegrenset mens de gamle består. Men da skaper man lett et A og B lag i flåten, og det er uheldig. Det vil dessuten — ut fra betraktningene over — gjøre det politisk umulig å innføre strukturkvoter for fartøy under 15 meter.

VÅR KONKLUSJON ER som følger: Dersom det juridisk og økonomisk lar seg gjøre å reversere tidsuavgrensede strukturkvoter, kommer Helga Pedersen til å gjøre det. Arbeiderpartiets valgstrateger vil helt sikkert fortelle henne at partiet tjener stemmer langs kysten på en slik beslutning. Da står hun også friere til å innføre strukturkvoter i flåten mellom 11 og 15 meter. Rent politisk tror vi imidlertid Arbeiderpartiet tjener stemmer på ikke å inkludere denne flåtegruppen i strukturordningen. Overfor Norges Fiskarlag og alle fiskebåteiere med fartøyer i denne størrelsesgruppen, kan Helga skylde på Senterpartiet og SV. Overfor velgerne kan hun slå seg på brystet og innkassere den stemmemessige gevinsten ved en slikt beslutning.
Å foreslå skatt på ressursrenten kommer Helga Pedersen bare til å reflektere over dersom det viser seg umulig å reversere ordningen med «evige» strukturkvoter. I ren irritasjon kan ressursrenteskatt bli regjeringens represalie overfor fiskebåtrederne. Vårt syn burde være godt kjent. Vi støtter Stortingets vedtak om at ingen vederlagsfritt bør ha enerett til å utnytte ressursene i havet. Men redere som har betalt i dyre dommer for fiskerettigheter bør ikke skattlegges for disse. Derfor bør alle strukturkvoter gjøres tidsbegrenset. De som taper på en slik reversering må få erstatning. Når strukturkvotene faller tilbake til den gruppen de kommer fra, bør utnyttelsen av dem skattlegges på lik linje med de kvotene fartøyene hadde opprinnelig.
Forøvrig bør ordningen med strukturkvoter gjelde hele flåten over 10 meter. Vi sier som Peter Gullestad: å strukturere er ikke noe man gjør én gang. Det er en kontinuerlig prosess.