Mot en ny bølgetopp?

I DEN EVIGE FLOMMEN AV nyheter har vi de siste ukene bitt oss merke i særlig to hendelser. Hele toppledelsen i Aker Biomarine måtte gå og FishEX kastet kortene. Ifølge Kjell Inge Røkke, som overtok som adm. direktør i Aker Biomarine 20. august, gjorde Helge Midttun en flott jobb. Men altså ikke flott nok til å kunne fortsette som CEO. Selskapet tapte over 200 millioner kroner i 2007 og ytterligere nesten 100 millioner i første halvår i år. Utviklingen i aksjekursen har vært en sammenhengende katastrofe siden børsintroduksjonen ifjor sommer, og da er det bare én utgang; exit for ledelsen. Daglig leder Per Trygve Kongsnes i FishEX gikk derimot ikke rundt grøten: — Vi har overvurdert markedets etterspørsel etter en fullverdig finansiell marked­splass for sjømat. Det var ikke bruk for oss. Men dette er en styrt avvikling, ingen konkurs, sa han.
Hvor mange kroner Aker Biomarine har investert, vet vi ikke. Men det er mange. FishEx brukte 27 millioner. Nå er de borte alle sammen. Hvordan det går med krillpengene til Røkke tør vi ikke spå. Vi håper selvsagt det går bra, men ble ikke mer optimist da Midttun fikk fyken.
Aker Biomarine og FishEX forteller oss to ting. For det første at fisk og havbruk er «riski business». Dernest at det alltid er folk som tør å satse. Noen vil sikkert smile overbærende og si at aksjonærene i de to selskapene har fått som fortjent. I etterpåklokskapens lys er det alltid de som vet å slå seg på brystet. Vi gjør ikke det. Tvert om er vi stolte av å jobbe i en næring med så mange iderike og dristige aktører; folk som tør å satse også på prosjekter som i utgangspunktet ser svært så ruf­sete ut. Denne lederen skal handle litt om nettopp dette; om viljen til å investere i fiskeri- og havbruksnæringen.
— Vi satt oss ned rundt kjøkkenbordet og diskuterte frem og tilbake i én time. Så bestemte vi oss. Slik forklarte en reder hvordan han og to brødre ble enige om å investere godt over 100 millioner kroner i et nytt fiskefartøy. På land hadde en slik beslutning vært diskutert frem og tilbake i månedsvis. Ekstern ekspertise og godt betalte konsulenter hadde analysert investeringen fra a til å. Men slik skjer det altså ikke i fiskeflåten. Det slutter aldri å forundre oss med hvilken dødsforakt norske fiskere kaster seg inn i nye prosjekter. Det gjelder like mye kjøp av konsesjoner og fiskerettigheter som investeringer i nye båter. Troen på at det helst vil gå bra, sitter dypt i ryggmargen.

NASJONALREGNSKAPET HAR TALL for nyinvesteringer i fiskeri- og havbruksnæringen. Figur 1 viser hva som årlig har vært investert i fartøy, maskiner, merder og utstyr siden 1970. Alle tall er i 2005-kroner, og hver stolpe viser hvor mye som er investert i henholdsvis fiskeflåten, oppdrettsnæringen og fiskeindustrien. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at tallene kun omfatter nyinvesteringer i realkapital. Kjøp av konsesjoner og fiskeret­tigheter er ikke med.
Det første som slår oss er bølgemønsteret. Sjelden er det bedre dokumentert enn i figur 1 at det går opp og ned i næringen. Tre bølgetopper skiller seg markant ut — slutten av 70-tallet, slutten av 80-tallet og starten på det nye årtusenet. Vi liker ikke å spå, men skal vi først stikke hodet frem venter det en ny investeringstopp om ikke lenge; skal vi si i 2011 eller 2012? Ser vi perioden 1970 til 2007 under ett har det i gjennomsnitt vært investert nesten 3,5 milliarder kroner pr. år. Det er faktisk nøyaktig det samme som siden årtusenskiftet. Selv om det går i bølger, har altså investeringsnivået over tid vært relativt stabilt.
Toppåret var i 1987, da investeringene nesten nådde 6,2 milliard­er kroner — bunnåret i 1991 med 1,2 milliarder. Lesere med litt historiske kunnskaper vet hvorfor. Fra midten av 80-tallet spådde havforskerne gull og grønne skoger. Det var ikke måte på hvor mye torsk Norge skulle fiske, og rederne sto i kø for å kontrahere og bygge nytt. I fiskeflåten alene ble det investert over 4,4 mil­liarder kroner i 1987. Så slo forskerne kontra. I 1991 var tor­skekvoten på bunnivå, samtidig som lakseberget og FOS-konkursen red oppdrettsnæringen som en mare. Ingen hadde lenger penger til å investere.
Siden 1970 er det ingen tvil om hvor det totalt er investert mest. Vel 70 milliarder kroner i fiskeflåten, vel 30 milliarder i fiskeindustrien og ganske nøyaktig 20 milliarder i oppdrettsnæringen. Gjennom alle disse årene har det vært investert vesentlig mer i flåteleddet alene enn i oppdrett og fiskeproduks­jon tilsammen. Om det betyr at fiskerne er mer risikovillige eller fremsynte, skal vi ikke ha for bastante meninger om. Men den lille historien vi nettopp fortalte, gir kanskje en pekepinn.

Figur 1: Nyinvesteringer i fiskeri og havbruk 1970- 2007. Million­er 2005-kroner.

SOM DET FREMGÅR AV FIGUR 1 nådde investeringsvolumet en ny topp i 2001. Dette året ble det investert for litt over 6 milliarder kroner, hvorav 48 prosent i fiskeflåten, 26 prosent i fiskeindustrien, herunder foredling av laks og ørret og 26 prosent i fiskeoppdrett. Så stupte det bratt nedover i alle deler av næringen, og i 2005 var de totale investeringene bare 2,3 milliarder kroner. Siden har det tatt seg solid opp både i fiskeopp­drett og fiskeindustri. I begge bransjer har investeringsnivået i 2006 og 2007 ligget godt over gjennomsnittet siden 1970. I fiskeflåten derimot, har investeringsvolumet fortsatt å falle. Faktum er at 2007 er det desiderte bunnåret i hele den perioden vi ser på. Ifjor ble det bare investert 418 millioner kroner i nye båter og utstyr. Det er såvidt 20 prosent av et normalår. Vi må tilbake til katastrofeåret 1991 for å finne noe tilsvarende.
Det er sikkert mange forklaringer. Strukturutviklingen, kjøp av kvoterettigheter og byggeboom i offshore med skyhøye priser som resultat, er sannsynligvis de tre viktigste. Men utviklingen siden 2001 må være en tankevekker for myndighetene. Det er meget alvorlig dersom inntjeningen i fiskeflåten ikke lenger tillater fornying. Da må man iallefall se nærmere på alle rammebetingelser som hindrer eller svekker muligheten for lønnsom drift. Å skylde på ressurssituasjonen eller markedsutviklingen er iallefall ikke riktig. Investeringsiveren i de to andre sektoren er jo svært god. Nest etter 2001 har det aldri vært investert så mye i norsk fiskeindustri som i 2006. 2007 var også blant de bedre årene. I oppdrettsnæringen har investeringsvolumet økt hvert år siden 2004, og var ifjor nesten dobbelt så høyt som gjennomsnittet siden 1985. Kun i 1986, året etter at settefiskproduksjonen ble sluppet fri, og i 2001, har fiskeoppdretterne investert mer enn i 2007.
Det skal bli interessant når tallene for 2008 kommer. Vi er temmelig sikre på at investeringsnivået fortsatt vil ligge på et lavmål i flåteleddet og at det blir nedgang i oppdrettsnæringen. Vi har en mistanke om at investeringsnivået også skal litt ned i fiskeindustrien. Men skal vi følge «mønsteret» i figur 1 begynner vi så smått å nærmere oss en ny bølgetopp. Hvor høyt den havner overlater vi til leserne å ha formeninger om.