| |
Historisk fusjon
MELDINGEN KOM MANDAG 1.
OKTOBER kl. 16.21. «Fiskeribladet» og «Fiskaren» har inngått intensjonsavtale
om sammenslåing. Sjefsredaktøren skal sitte i Tromsø, Norges Handels-
og Sjøfartstidende (NHST) skal ha aksjemajoriteten og de to avisene
blir til én i løpet av andre kvartal 2008. Den nye avisen skal utkomme
tre ganger i uken.
Noen korte linjer å lese, en dramatisk omlegging av norsk fiskeripresse.
Det er i sannhet en historisk fusjon.
Det kom ikke som et sjokk. Eierne av «Fiskaren» har lenge signalisert
at de ønsker en slik fusjon. Norges Råfisklag, som eier «Fiskeribladet»,
har sagt nei. Men nå har altså Råfisklagets ledelse, med Robert Hansen
i spissen, skiftet mening. Selv om mye gjenstår, tar vi det for gitt
at partene blir enige. NHST dropper gladelig en million eller to om
det er pengene det står på.
Bakgrunnen er ikke vanskelig å forstå. Færre fiskere og fiskebåter,
færre industriarbeidere og industribedrifter, færre eksportører og færre
oppdrettere. Å utgi fiskeriavis har definitivt ikke vært en vekstbransje
de siste 10 årene. Kåre Valebrokk trodde «Fiskaren» ville doble sitt
opplag da avisen ble overtatt av NHST i 1998. Han hadde ikke gjort hjemmeleksa.
«Fiskeribladet Fiskaren», som visstnok skal være navnet på den nye avisen,
bør derimot kunne øke opplaget betraktelig. De to avisene har i dag
tilsammen ca. 15.000 abonnenter. Mellom 2.000 og 3.000 er overlappende.
I beste fall kan avisen altså håpe på 12-13.000 i opplag, med mindre
den klarer å få fotfeste også utenfor fiskeri- og havbruksnæringen.
Det tviler vi på.
Fiskeripressen har opplevd det samme som næringen den skriver om. Ved
årtusenskiftet hadde vi 14 rendyrkede fiskeriaviser og fiskeritidsskrifter
i Norge. Når «Fiskaren» og «Fiskeribladet» går sammen, er det bare syv
igjen. Av de seks tidsskriftene er halvparten medlemsblader — «Mea»,
«Norsk Sjømat» og «Fisk Industri og Marked».
MED TANKE PÅ DEN FRIE
meningsutvekslingen i næringen er selvsagt fusjonen mellom «Fiskaren»
og Fiskeribladet» uheldig. De to avisene har i alle år representert
hver sin landsdel og hvert sitt fiskeripolitiske ståsted. Å lese begge,
slik vi har gjort grundigere enn de fleste de siste 25 årene, har i
aller høyeste grad bidratt til «saklig bakgrunn for egne meninger».
Slik sett er det trist at de to avisene går sammen. Norsk fiskeridebatt
blir definitivt fattigere når «Fiskeribladet Fiskaren» utkommer med
sitt første nummer etter påske til neste år.
Når to aviser med hovedkontorer i Bergen og Harstad fusjonerer og plasserer
sjefsredaktøren og toppledelsen i Tromsø, sier det en god del om hvor
den nye avisen vil ha sitt hovedfokus. Fiskeripolitisk gir det også
grobunn for å hevde at Norges Råfisklag fortsatt vil prøve å holde i
tøylene. Råfisklaget vil sitte med minst 34 prosent av aksjene, kanskje
mer, og har gitt klart uttrykk for at den redaksjonelle linjen i den
nye avisen skal være lett gjenkjennelig for «Fiskeribladets» lesere.
I intensjonsavtalen heter det også at Nord-Norge skal være det viktigste
satsingsområde for den nye avisen. Det kan virke som om NHST har strukket
seg svært langt for å overta «Fiskeribladet». Uansett hvordan man ser
på det er det jo mediahuset i Oslo som er den sterke part og skal ha
aksjemajoriteten.
På Vestlandet vil sikkert mange rynke på nesa. Ikke nok med at «Fiskaren»
de senere årene har hatt en stadig mer kritisk holdning til store deler
av havflåten; nå får vi bare én fiskeriavis med fokus på Nord-områdene
og hovedkontor i Tromsø. Å tro at vestlandske fiskeriinteresser vil
få nevneverdig gjennomslag i «Fiskeribladet Fiskaren», kan virke naivt.
Men enn så lenge velger vi å være litt naive. Vi tror faktisk at NHST
ønsker å lage en profesjonell nyhetsavis uten politisk eller geografisk
slagside, og forventer ikke at ledelsen i Råfisklaget vil motarbeide
en slik redaksjonell linje. Derimot ser vi ikke bort i fra at den nye
avisen blir mye sjømat, marked og børs. I så fall kan det bli mange
gode «Fiskeriblad»-lesere i Nord-Norge som får problemer med å kjenne
seg igjen. Å beholde samtlige av dagens abonnenter på de to avisene
vil uansett bli litt av en utfordring.
OM NOEN AV LESERNE
— etter å ha sett forsiden av dette nummeret — tror at vi mener fusjonen
er galskap, tar de feil. Bedriftsøkonomisk er den helt sikkert riktig.
For egen del tror vi dessuten at «Norsk Fiskerinæring» vil tjene på
fusjonen. Det blir mer plass for oss i mediabildet, og iallefall mer
behov. Etter fusjonen vil det i realiteten bare være ett frittstående
fiskeriorgan igjen i Norge utenom «Fiskeribladet Fiskaren» som dekker
hele næringen, nemlig «Norsk Fiskerinæring». Den posisjonen akter vi
å være oss meget bevisst. Ingen er nemlig tjent med at fisk og havbruk
får én totalt dominerende mediaaktør, noe NHST Media AS kan utvikle
seg til. Til nå har NHST brukt 50 millioner kroner på å bli best i verden.
Kanskje vil man bruke nye millioner på å bli enerådene i Norge. Vi tror
det vil være en farlig og meget uheldig utvikling. Uansett skal det
bli spennende å følge «Fiskeribladet Fiskaren» — den korte tiden avisen
får lov å hete noe så tungrodd.
|
|
