Etter et landsmøte

LA OSS TA DET POSITIVE først. Heldigvis er det åtte år til neste gang. For det er jo bare trist når fiskernes fremste tillitsmenn slenger dritt til hverandre fra Landsmøtets talerstol og krangler høylydt og hissig i korridorene. Ikke bare trist, men litt uverdig. Og slik har det holdt på alt for lenge. Det skulle være moro å vite hvor mye tid og penger Norges Fiskarlag har brukt på å krangle om innholdet i medlemmenes lommebøker de siste 15-20 årene. Svaret vil iallefall si oss hvorfor Fiskarlaget sliter med å komme på offensiven i mange andre viktige saker for medlemmenes sosiale og økonomiske kår — hvorfor fiskernes posisjon i sam-funnsdebatten er så svekket.
Årets Landsmøte ble som ventet. Ressurskrangelen stjal all opp-merksomhet, og enda en gang reiste mange delegater hjem med følelsen av å ha tapt. Hele lørdag og halve søndag gikk i rea-liteten med på ressurssaken — enten inne i møtesalen eller i hyppige gruppemøter rundt om på hotellet. Nordlandsbenken gjorde sitt beste til langt ut i de små nattetimer, men klarte ikke å samle flertall for sine krav. Dermed ble Landsstyrets forslag til ny ressursfordeling vedtatt. Også det var positivt. I snart ett år har Fiskarlaget jobbet med å finne frem til et kompromiss. Til slutt var det bare Nordland som sa nei. Både i Ressursfordeling-sutvalg og Landsstyret har representantene for Troms og Midt-Norge sluttet seg til flertallet. Da blir det fundamentalt feil når delegatene fra disse fylkene i løpet av et par hektiske Landsmøtedager plutselig hopper av toget og stemmer for noe helt annet. Det er useriøst. Om det er sant at de endog hadde avtalt dette skriftlig på forhånd uten å informere sine representanter i Landsstyret, er det enda verre.
Men OK. Nå kan Fiskarlaget parkere fordelingsdebatten i åtte år. Når fiskeriministeren har gjennomført de justeringene Landsmøtet ba om, kan laget omsider sette alle krefter inn på de mange områder som har vært forsømt.

HVOR VAR AFTENPOSTEN, Nordlys, Lofotposten, Adresseavisa, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Nationen, Dagens Næringsliv, NRK og TV2? Fiskeriminister Helga Pedersen stakk innom fredag, og dro så hjem til lille Anna. «Hele» fire stortingsrepresentanter var påmeldt. Såvidt vi kunne registrere forsvant tre av dem nesten med en gang.
Kanskje er det vanskeligere enn før å få politikere og journalis-ter til å jobbe i helgene. Men om ledelsen i Norges Fiskarlag slår seg til ro med den forklaringen, gjør de en stor tabbe. 15 års fordelingskrangel har satt sine spor. Hvem gidder å bruke en lang helg på ørkesløs krangel om prosenter? Dessuten har FHL vokst frem som en verdig motstander. Strukturprosessen har selvfølgelig også svekket fiskernes slagkraft. Ingen kommer unna «kjøttvekta» når politikernes strateger avgjør hvem det lønner seg å låne øre til. Reidar Nilsen og ledelsen i Fiskarlaget må gjerne si at samarbeidet med departement og Storting fungerer alldeles utmerket. Det gjør det sikkert også. Men innflytelsen er ikke som før. Det bekrefter pressebenken.
Styreleder Inge Halstensen i Fiskebåtredernes Forbund har innsett dette. Han kom selvfølgelig ikke med trusler om utmeldelse da debatten gikk som hardest i Landsmøtesalen. Tross alt dreide det meste av uenigheten seg om 0,5 prosent sild. Men på utsiden av salen la han ikke skjul på at Norges Fiskarlag må tenke i nye baner om ikke fiskerne skal bli fullstendig overkjørt av miljøaktivister og oljefolk. Halstensen er overbevist om at Fiskarlaget må alliere seg med NHO dersom fiskerne skal nå frem med sin krav. I første omgang ser han for seg at Fiskebåtredernes Forbund tilknyttes NHO med status som egen landsforening. Samti-dig opprettholder Fiskebåt gruppestatusen i Fiskarlaget. På den måten kan Fiskebåt bli en brobygger mellom NHO og Fiskarlaget, og berede grunnen for en senere fusjon.
Tanken er ny, og neppe diskutert i Fiskarlaget. Umiddelbart er det lett å avvise utspillet som utopisk. Fylkesfiskarlagene vil aldri akseptere en slik dobbeltrolle. Mange kystfiskere oppfatter jo NHO som en motstander. Samtidig er ideen besnærende. Kanskje kan Fiskarlaget i en «innmeldingsavtale» med NHO få lagt hele debatten om Råfiskloven og Deltakerloven død. Da vil man kunne stupe løs på alle viktige saker med NHO som ryggstøtte.
Inge Halstensen har sådd en spire. Det enkleste er selvsagt å tråkke den i stykker. Både politisk og praktisk vil den jo få svært tøffe oppvekstkår. Men istedetfor å handle i refleks, tror vi ledelsen i Norges Fiskarlag og fylkesfiskarlagene skal la ideen modnes noe tid. Vi tror Halstensen analyse er rett. Før eller senere blir fiskerne nødt til å søke sterke alliansepartnere. I valget mellom Norges Bondelag og NHO er iallefall ikke vi i tvil om svaret.